Kilder for slektsgranskning i Stor-Elvdal.
Bygdebøker er et godt utgangspunkt for å komme i gang med sin granskning. Etter å ha kontaktet familiens eldste har man sansynlig et utgangspunkt for å lete etter sine aner. Kan du spore din slekt til en av bygdens gårder er du godt i gang.
De som ikke slekter til en gård ikke har blitt tildelt
særlig plass i våre nåværende bygdebøker,
og dette utgjør en
utfordring da man skal finne ut om sin slekt. "Storelvedalen"
Er bygdas første bygdebok. Den ble utgitt i 1908. Dette er et ettbinds
verk, og er skrevet av bygdebokforfatter Ivar Sæter. Noe av det
som særpreger denne boken, er mange fargerike personlighetsskildringer.
Det kan for eksempel være krigshelter, eller kaldblodige bjørnejegere.
Boken er ikke preget av særlig ættehistorie, men har mer om
værdslig betjening, som prester, lærere og lensmenn.
Lærer på Atna Anders Fosvold var forfatter av "Bygdebok for Stor-Elvdal", som ble utgitt av en arbeidsnemd i 1935. Den er preget av de større gårder i bygda, men har en mer fyldig slektshistorie enn den forrige bygdebok. Den er i to bind.Det bør ikke være noen overraskelse at vi her finner noe avskrift fra tidligere kilder. Dette er i gunn naturlig, men vi ser desverre at feil i slektsoppføringene også er gjentatt. Man kan faktisk notere at feiloppføringer i "Solliens historie" (1921) skrevet av sogneprest i Sollia Carl Lassen går igjen både i "Storelvedalen" og Fosvolds bok. Dette viser at man skal være kildekritisk selv til tilsynelatende troverdige verk. (Nytt opptrykk i 1984. Er å få kjøpt på Koppang Bokhandel. Pris kr. 425,- pr. bind).
Sollia
1 skrevet av Bjørn Brænd: Eldre generell historie.
Garder og slekter i Øverdalen skolekrets. Utgitt 1989 . Selges
på kommunes servicekontor. Sollia bind 2 ble utgitt i 2007, og Sollia
3 i 2009. Kirkebøkene er en primærkilde som kan bli redningen
for mange, og disse er intakte fra 1734. Man kan her finne ut om bosted
og virke til sine forgjengere. Man finner her alle kirkelige handlinger
fra vugge til grav, samt inn og utflytting fra 1823. Internett har blitt
et fantastisk hjelpemiddel, og digitalarkivet og registreringssentralen
for historiske data er selvskrevne valg nå man søker. Man
finner her blandt annet folketellinger fra 1801, 1865 og 1900 for hele
landet, og 1975 for enkelte kommuner. Du kan også søke her
etter emigrerte, ut/innflytede og andre nyttige kilder. det er sterkt
varierende hva man finner fra de forskjellige kommuner, men de som søker
i Ringebu og Rendalen er av de heldige.
Det kan hende at noen gransker på de samme slekter som deg, og mye arbeid kan allerede være gjort. Et frisøk på internett kan gi resultater, og de som har data vil som regel være villige til å utlevere dette, og helst få noe du kan suplere med.På hjemmesiden til Dis (data i slektsgranskning) får du tilgang på registrerte granskere i de forskjellige kommuner, og du kan her ta kontakt for å hjelp i dine søk. Denne hjemmesiden har et forum der du kan legge ut etterlysninger, og bidra til å løse andres mysterier. (Du finner denne på "Etterlysninger" i vår meny)! I de fleste tilfeller må turen tas til Statsarkivet for å komme videre.