Kirkene våre.
Stor-Elvdal er en langstrakt kommune, og har seks kirker. Det er Sollia kirke, Atneosen kapell, Koppang kirkestue, Stor-Elvdal hovedkirke, Evenstad kapell og Strand kirke. Vi vil presentere dem alle her.
"Omkring Stor-Elvdalskirkene"
Intet offentlig sted har maktet å skaffe sig så aktverdig plass i menneskenes sinn som kirkene. under deres tak - tross de forskjellige oppfatninger - bøier de fleste sitt hode i ærbødighet og alvor.
klokkeklangen og salmesangen har tonet høitid , vemot og alvor inn i sjelene fra barnsben av. I lange tider var kirkene på landsbygden de eneste forsamlingshus foruten de private heimer.
De viktigste handlinger som vedkom menneskelivet, gikk for sig her. Enten under stille fryd, jublende glede, eller i bunnløs sorg. De fleste bygdekunstnere ofret sine evner og sin tid på kirkens utsmykning. Ved snirklende malerier, og fantastiske utskjæringer la de både mystikk og eventyrglans over gudshusenes indre.
Der kom andre offentlige forsamlngshus: gildeskåler, misjons og herredslokaler, bede og forsamlingshus og flere, men ingen av disse har maktet å erhverve sig den erverdighet og autoritet i menneskenes sinn som kirkene.
Den forenkling reformasjonen søkte å føre inn i menneskenes tro, blev desverre også øvet på kirkens utstyr til stor skade for den tradisjon, dens verdifulle kulturminner og kirkens samband med de beste bygdegenier. Kirkene er ribbet, revet og brent. Likevel står de trygge, velpyntede og ærverdige.
Kirkens historie faller som regel sammen med vedkommende bygds historie. Efter som bygda går op eller ned i folketal, kultur og økonomisk evne, følger kirken med i blomstring eller i forfall. Kjenner vi kirkens historie, kjenner vi dermed i store trekk bygdehistorien.
(Skrevet i 1921 i anledning 100 årsjubileet til Stor-Elvdal hovedkirke den 21 september 1921.)
Våre eldste kirker:
Man
vet lite om de eldste kirker i bygda, men man antar at det i middelalderen
kan ha vært en kirke på Trønnes. Så har vi middelalder
kirken som sto ute på Koppangsjordet. Man antar at dette kunne være
en kirke som var der allerede på 1100 -tallet. I et kongebrev fra
1318 kalles den Elffuedalls kirkie. I nyere tid går den under navnet
Koppangskirken. Det er i flere omganger gjort utgravninger, første
gang i 1922. (Bildet til høyre er fra utgravningen i 1995) Det er
konstatert at det er en gammel gravplass på stedet, og det har blitt
funnet fundamenter av stein etter en bygning som har stått der. Sagnet
sier at denne kirken ble tatt av flom, og at to stokker fløt i land
på Kirkemo, og ble liggende i kors. Man tok dette som et tegn på
at akkurat der skulle den nye kirken bygges.
Så ble gjort, og Sankt Michaelskirken ble bygget. Man vet ikke når den ble satt opp, men antar at den iallefall ble bygget før reformasjonen i 1536. Det var opprinnelig en stavkirke, og var svært liten 17 alen (10,8m) lang og 8 1/2 alen (5,4m) bred. Dette skal visst tyde på at det kunne være en katolsk kirke, for katolikkene sto under gudstjenesten, og var derfor ikke avhengig av stor plass. Stavkirker bygdes heller ikke etter 1500.
I 1786 ble Andreas Wulfsberg innsatt som sogneprest i Åmot og Stor-Elvdal. Han innså straks at folketallet i bygda hadde øket, og at bygda trengte ny kirke. Han meldte sine overordnede at kirken var liten, brøstfeldig og forfallen. Dette gjentok han i 17-18 år. Det oppsto da en kirkestrid, der noen mente det var modent for nybygging, og andre mente at gamle kirken klarte seg.
Befolkningen lenger sør bygda ville ha nybygget lenger sør, og mente Mykleby ville være et bra sted. Stiftsdireksjonen oppnevnte sogneprest Wulfsberg, og futen Lind til å ta tingene i øyesyn, og bevirke enighet i almuen. Den 19 juli 1804 var disse i Stor-Elvdal, og ble enige i at det måtte bygges ny kirke.
Bøndene var bekymret for omkostningene, og var motvillige til nybygg, men Wulfsberg sto på sitt, og i innberetningene gjentok presten sin bekymring, og de reperasjoner som bøndene hadde lovet å gjøre for å slippe utgifter med nybygg ble ikke utført.
Bøndene bøyer seg til slutt, og sender ansøkning til myndighetene om "opbygning" av en ny kirke. Den 30 august 1806 innvilger det kongelige kancelli ansøkningen etter at biskop Bech hadde vært på stedet approbert den nye tomten. den gamle kirken skulle enda bli i bruk i 15 år etter kanselliets innvilgelse.
Den 23 juni 1823 står lensmann Ole Evenstad på kirketomten, og avholder auksjon over de siste rester av kirken, og dette ble siste gangen almuen møttes ved Sankt Michaelskirken.
(Kilde: Bygdebok for Stor-Elvdal )
Skisse: Middealderkirken på Koppangsjordet,
slik man antar at den så ut.
Våre nåværende kirker
Trykk på bildene!
Aktuelle linker:
* Kirkearkitektur by - land Av Hans-Emil Lidén
* Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø.
* Kirken.no
* Kirkene – vår viktigste kulturskatt (Riksantikvaren)
* Tale av Statssekretær Yngve Slettholm (Stat- og kirkekonferanse, Oslo,
11. mars 2002)
* Tale
av Statssekretær Berit Øksnes Gjerløw (Høgskolen i Narvik, 28. april 2004)
* Bygningsarven