Koppang kirkestue

Koppang småkirke - bygd i bindingsverk i 1953, med 120 plasser.

Den 12. oktober 1945, anbefalte menighetsrådet på det sterkeste at den viktige saken for Koppang; bygging av et kapellbygg, måtte bli realisert. Menighetsrådets anbefaling ble besluttet på bakgrunn av henvendelsen om å få sette i gang en innsamlingsaksjon for å skaffe penger til et kapellbygg. Åtte år senere sto bygget der.

Døpefont: 1952, tre. Orgel: 1952 harmonium. Kirkeklokker: 1913, O. Olsens klokkestøperi i Tønsberg. Innsskripsjon "Ære være gud i det høieste." Kirkesølv: Lysest. vase, dåpsfat m/kanne, nattverdsutstyr. Alterduker og antipendium: 1952, standardutgaver. Kilde: "Våre kirker - Norsk kirkeleksikon"

Ønsket fra befolkningen om å få et sted å kunne samles ved kirkelige handlinger var påtrengende. Det ble valgt en kapellkomite som besto av Hans S.Hanssen, Erik Utengen og Sivert Wold. Denne komitéen gikk umiddelbart i gang med sitt arbeide. Neste vår, i 1946, oversendte komiteen en søknad til kommunen om et bidrag på 10.000 kroner, samtidig som det ble gitt utrykk for at kommunen måtte sørge for en avsetning av et like stort beløp i åra framover for å få realisert kirkebygget på Koppang, et bygg som ble anslått til å koste 60.000 - 70.000 kroner. Denne summen var det biskopen som antydet etter at han fikk saken i sine hender. Både i 1951 og 1952 ble det avsatt 20.000 kroner til byggesaken fra kommunens side.
Interessen for å få gjennomført saken økte. Inntektsgivende arrangementer ble det flere av, samtidig som stedets lag og foreninger bidro så langt økonomien tillot det. En basar i desember 1945 ga ikke mindre enn 4400 kroner! Ønsket om en årlig avsetning fra kommunens side ble fulgt opp, og denne årlige bevilgningen utgjorde faktisk en tredjedel av det kirkelige budsjettet. Dette bekreftet at det var slettes ingen liten sak som koppangsingene løftet fram i lyset.

Tegninger

Planarbeidet gikk sin gang, og snart var Ivar Ulvmoen i gang med å utarbeide tegninger etter oppdrag fra byggekomiteen som var valgt, med Hans S. Hanssen som leder. Våren 1948 ble de nødvendige dokumenter oversendt det Kongelige forsynings og gjenreisningsdeparte-ment. Håpet var at det ville komme en byggetillatelse, slik at byggearbeidene kunne komme i gang sommeren 1948, et håp som fikk menighetsrådets varme tilslutning. Men noe ja fra departementet innløp ikke. En ny purring på saken ble postlagt et år senere.
I ventetida var tomtevalget for bygget et viktig tema. Valget ble gjort, og et nytt viktig steg var tatt.
Nå ga menighetsrådet ordføreren fullmakt til å putte sakens mange og omfattende papirer i sin mappe og ta turen til biskopen for å få dennes godkjennelse for planene. Samtidig måtte også ordføreren innstendig be om biskopens hjelp for å få satt i gang byggevirksomheten som fort som mulig.
På denne tid sørget også menighetsrådet for at det ble sikret arealer for en utvidelse av kirkegården.

Ønsket oppfylles

Så skjer det noe. Tillatelsen foreligger. Det ble tomtearbeider, bygget reistes, det var dugnader. Fellesskapet blomstret som aldri før. Målet var klart. Det var et rungende ja fra kvinner og menn til å legge stein på stein i ordets forstand til det som skulle bli til deres eget kapell.
Mangt kunne sikkert vært nevnt av smått og stort fra denne tida. La oss i stedet ta det lange steget fram til den store dagen som søndag 6. september 1953 ble for Koppang. En søndag med vakkert høstvær, med et Koppang der flaggene vaiet, der en flaggallé som var reist fram til kirkeporten omkranset de feststemte deltakere. I lokalavisene ble begivenheten omtalt. Allerede fra tidlig på morgenen var de første på kirkeveg. Det ble 350 - 400 personer som etter hvert fant sin plass i byggets lokaler. Biskop Kristian Schjelderup, som for anledningen var iført nytt messehagel, ledet prosesjonen av prost og prester; prost Torfinn Solberg, sogneprestene Bjarne Sveinar, Reidar Redtrøen, Bjarne Norheim og Kr. Juul Johansen, representanten for fylkesmannen, menighetsrådet hvor Anstein Gran var formann, kapellkomiteen og formannskapet med ordfører Magne Myrvang i spissen.
Dette var innledningen til noe som ble preget av den store høytid som rådet i forsamlingen. Noe som senere i programmet fikk prosten til å si at nå var den gamle Koppangskirken gjenreist.
Biskopen tok utgangspunkt for sin tale i Jesu møte med de ti spedalske menn og den takknemlige samaritan. Deretter ble vigslingen av bygget foretatt mens de deltakende prester knelte.
Rosende ord, om innsats, om det store arbeidet. Det som her var gjort, ble betegnet som et eventyr, og resultatet – bygget – som en eneste vakker drøm!

Kirkeforening

Fjorten dager etter innvielsen ble Koppang Kirkeforening stiftet, en sak som sokneprest Juul Johansen ivret sterkt for. Presten ble valgt til foreningens første formann. Med seg i styret hadde han Ivar Ulvmoen som varaformann, Gerd Johansen, kasserer, Bergljot Buchholdt, Arne Kr.Dahl og Astri Østmoe, sekretær. Foreningen hadde to hovedformål; det ene var å skaffe tilveie utstyr til kirkestuen. Det andre var å samle folket i kretsen til hyggelige møter med musikk, sang, foredrag og andre program. Det var enighet i foreningen om at det måtte bli skaffet tilveie stoler til møtesalen. Dette var den første store saken som ble avgjort. Ellers har den årlige juletrefesten vært et arrangement som har samlet stor oppslutning, og som så mange har bidratt med hjelp til å arrangere Ikke bare enkeltpersoner har hjulpet til, men organisasjoner har stilt opp. En oversikt som er utarbeidet viser at nærmere 300 personer på en aller annen måte har bidratt med sitt til juletrefesten i de 50 år som har gått. Bare tre ganger er festen avlyst.

Gaver og bidrag

Gaver og bidrag er det blitt gjennom årenes løp. Det vil være vanskelig å nevne de enkelte gaver, ettersom det er lett å kunne utelate andre.. Alle har fått sin fortjente takk.
I 1955 dukket spørsmålet om innføring av konfirmantkapper opp, og fra menighets-rådets protokoll kan det leses at enkelte påsto at innføring av slike kapper ville frata konfirmasjonsdagen den høytid denne fortjente! Et forslag om ikke å innføre bruk av
kapper oppnådde bare tre stemmer, mens 117 stemte for kappebruk.
Beplantning, gjerding og innkjøp av orgel er blant saker som har krevd sine økonomiske bidrag.
Utleie av lokalet ga inntekter, enten det var rettssaker eller kommunale møter, eller foreningsmøter og annen virksomhet. Fysikalsk institutt, utleie av leilighet, alt bidro med kjærkomne midler, mens dagen virksomhet er knyttet opp mot det kirkelige, kirkeadministrasjon og barnehagedrift. I kirkestuen foregikk et aktivt speiderarbeide ledet av ildsjeler gjennom flere år, og nå er det de yngste som gjennom menighetens barnehave setter sitt preg på kirkestua . Kort sagt: Kirkestua er et flerbrukshus.

Tilbud om kirkekjøp

På slutten av 1973 fikk menighetsrådet seg forelagt et tilbud fra naboen, Øvergaard Bruk om kjøp av Koppang Småkirke. Tilbudet kom nok ikke overraskende ettersom det i en tid hadde vært kontakt om kirkesaken mellom Øvergaard Bruk og menigheten i forbindelse med Øvergaards behov for mer plass for utvidelse av sin virksomhet. Menighetsrådet nedsatte en komité som fikk som mandat å utrede denne saken som skulle vise seg å bli en het potet. Å røre ved noe ved Koppang kirkestue kunne ikke skje uten at de sterkeste følelser for dette anlegget ble utløst og skarpe fronter oppsto. Bygget som befolkningen i sin tid hadde kjempet fram og bygd opp, måtte forbli der det sto, selv om Øvergaard kom med tilbud om å bygge en ny kirke på en annen tomt, som erstatning!
Kirkestua befant seg i en meget beklemt situasjon: Med planer om en tømmerterminal i sør og med selve sagbruksområdet som nabo mot nord.. Flytting av kirkegården til Bø-området ble trukket inn i saken, og en kirketomt her ville utvilsomt få en flott beliggenhet. Men løsningen ville bli altfor kostbar på grunn av de vanskelige grunnforhold i dette området.

Prester

Maleri Prester som har vært knyttet til kirkestua:
1951 - 1961: Kr. Juul Johansen
1961 - 1964: Odd Herredstvedt konstituert
1964 - 1969: Helge Ingemann Haugsgjerd
1969 - 1973: Hans Kvale
1973 - 1978: Leif Lund-Berg
1979 - 1980: Eirik Ivar Guldvog
1981 - 1989: Åge G. Hval
1989 - 1996: Anders Aune Mogstad
1997 - 2017: Åge Gerhart Hval
2017 - Fortsatt: Jan Olav Veium

Organister

Sveinung Trønnes
Oddny Trønnes
Helge Hogstad
Øystein Eidsaa
James Dickenson
Oddmund Aavik
Maria Anuchina
Nick Elliott
Tjeerd Bakker

Kirketjenere

Kristian Børresen
Melvin Myrbakken
Håvard Rotbakken
Kjell Runden
Team fra "Ungdom i Oppdrag"
Elisabeth og Nils Børven
Sigurd Omdal
Toril Kolstad
Magne Hole
Hall Kristiansen
Hans Olav Karlsen

Kilde1: Jubileumsskrift ifbm 50 årsjubileet i 2003. Tekst: Sigbjørn Kristiansen, Foto: Ola Klefsås.

Oppdatert 13. august 2018